PAUL HARRIS FELLOW / PHF JON STOKKE OG LIV KARIN KVAAL

Paul Harrys Fellow til mangeårig medlem Jon Stokke

Raufoss Rotaryklubb hadde gleden av å gi Paul Harris Fellow utmerkelse til Jon Stokke. Dette begrunnes i hovedsak i hans ustoppelige engasjement for Fugleparken spesielt og hans allsidige samfunnsengasjement generelt.

Fugleparken er et aktivum for Raufoss sentrum og befolkningen, men en forutsetning for det er at det er trivelig å oppholde seg der. Dette er Jon meget bevisst på.

Jon er født den 10. februar 1935 og er fra Gudbrandsdalen.  Han ble medlem i Raufoss Rotaryklubb i august 1996. Dette skjedde etter at han og hans kone Anne Marie hadde deltatt på en vellykket tur sammen med flere rotarianere, i klubbens regi. Hans fadder var Einar Hauge.

Jon har vært et aktivt medlem i klubben i hele sin medlemstid.

Han har bragt en menge ulike temaer opp til samtale og diskusjon på møtene.

Men det er for Fugleparken han brenner mest. Helt siden klubben startet sine våridugnader i parken for ca. 15 år siden, har han vært en flittig deltaker og engasjementet har bare blitt sterkere med tiden, spesielt etter at Vestre Toten kommune så seg nødt til å avslutte å ha fugler i bur for 3 år siden.

Den årlige dugnaden som de fleste av klubbens medlemmer deltar i varer et par tre timer på ettermiddag/ tidlig kveld en vårdag før 17. mai. Som regel har Jon vært der i god tid for å planlegge og legge til rette for ei effektiv økt.  Dersom vi ikke blir ferdig med det som bør gjøres, er Jon den ivrigste til å møte en dag eller to til. 

Han har også utført mindre reparasjoner på bygninger som vandaler har funnet det interessant å utøve hærverk på.  Jon tar seg ofte en tur i parken for å se at ting er i orden og noen ganger er det personer der som kanskje ikke kommer inn under betegnelsen «mors beste barn». Jon har funnet en grei måte å kommunisere med disse på, slik at den best mulige orden allikevel holdes. 

Han har også tatt initiativ til å få flere av klubbens medlemmer med på rydding av bunnen i skoledammen når denne iblant tømmes for vann. Enkelte oppfatter elva som et mulig sted å kaste uønsket gods så som slitte bildekk, havarerte sykler og sparkstøttinger. En anselig mengde blir hentet opp og kjørt bort av kommunens folk.

Langs elvebredden, vis a vis Fugleparken, vokser det en del busk og kratt som ikke forskjønner området. Jon har tatt initiativ og deltatt sterkt i ekstradugnad sammen med andre medlemmer i klubben for å fjerne denne vegetasjonen. 

Det siste engasjementet er å få kommunen med på å henge opp lys i parken, for å forskjønne området nå i mørketida.  Lys er nå på plass!

Paul Harrys Fellow til demensrådgiver i Vestre Toten kommune, Liv Karin Kval.

 

Under et høytidelig arrangement i regi av Rotary Raufoss, Vestre Toten, ble demensrådgiver Liv Karin Kval for noen dager siden, tildelt æresutmerkelsen Paul Harrys Fellow.  Paul Harrys er en pris som går til en person som har gjort en ekstraordinær innsats for samfunnet. 

Kval, som selv ikke er medlem av Rotary, fikk denne prisen for sitt arbeid for en god eldreomsorg og for sitt store engasjement for å spre kunnskap om demens.

Liv Karin Kval har i over 23 år bidratt med sin kunnskap og sitt engasjement til det beste for eldreomsorgen i Vestre Toten.  Hun startet som avdelingsleder på Gimle sykehjem i 1997, fortsatte etter tre år som leder for hele sykehjemmet med 5 avdelinger og nesten 100 pasienter. Etter hvert ble hun også leder for Raufosstun sykehjem i tillegg, og hun har også ledet hjemmetjenestene i Eina, Bøverbru og Reinsvoll, samt miljøarbeidertjenesten med mer.

Kval var en iderik og kreativ leder som brant for et godt arbeidsmiljø. Hun har uttalt at et godt og trygt arbeidsmiljø er grunnlaget for kvalitetstjenester. Gimle sykehjem fikk under hennes ledelse kommunens Arbeidsmiljøpris to ganger. Under hennes ledelse feiret man ansatte som fylte rundt år, man hadde avslutning når noen gikk av med pensjon, og man hadde alltid sommer- og juleavslutning med servering og underholdning. Kval var som leder opptatt av å finne gode løsninger sammen med medarbeiderne sine, og hun fikk laget en film om LØFT-metoden som KS benyttet til opplæring i helsefremmende arbeidsplasser.

Kval etablerte i sin tid Oppland fylkes første psykogeriatriske enhet og en av landets første sansehager beregnet for personer med demens. Sansehagen ble tegnet av en sansehagearkitekt og den ble etablert ved dugnadshjelp. En flott hage med hønsehus, skigard, gråtasstraktor, trær og blomster.

I 2000 åpnet hun, sammen med medarbeiderne sine, landet første kommunale erindringssenter på Gimle sykehjem. Et senter som fikk oppmerksomhet fra hele Norge, med storfint besøk av medlemmer av regjeringen, som ønsket å se hva dette var. Ideen hadde Liv Karin fått fra et sykehjem i Oslo hvor man hadde laget et rom med gamle ting som sykehjemspasientene kunne glede seg over. Erindringssenteret i Vestre Toten ble fra det åpnet brukt som dagsenter for hjemmeboende personer med demens. Dagaktivitetstilbud for personer med demens ble lovpålagt 1. januar 2020, så i Vestre Toten var man tidlig ute! 

Den 1.januar 2014 gikk Kval over i en nyopprettet stilling som demensrådgiver i kommunen. I den stillingen har hun brukt fagkunnskapen sin til det beste for pasienter og pårørende. Mange pasienter har blitt kartlagt og samarbeidet med fastlegene er godt. Mange pårørende har hatt nytte og glede av hennes veiledning og støtte.  Ansatte i kommunen har hatt stor nytte av hennes kunnskap. Liv Karin bidrar der hun kan med forelesninger og undervisning. Hun opptrer ofte i demensforeninger, pensjonistforeninger og andre organisasjoner. Hun er også foreleser for regionalt kompetansesamarbeid i Gjøvikregionen og på NTNU, for kommende sykepleiere som får høre om demens fra en fagperson.

I tillegg til dette drifter Liv Karin Kval Facebook-gruppa Demensrådgiver, som har rundt 8000 medlemmer. Dette kaller hun verdens beste hobby.

Det var for Rotary en stor glede å kunne overrekke Paul Harrys til en så engasjert og dedikert person.

Liv Karin Kval takket for prisen med å si at hun kun hadde gjort det hun synes var interessant og morsomt å arbeide med, og kunne ikke helt forstå at hun var verdig en slik pris. Prisen vil hun gjerne dele med sine medarbeidere i kommunen. Hun roste også ledelsen, hvor hun har opplevd høy grad av tillit gjennom alle år i Vestre Toten. Hun sa at det hadde vært et svært givende og takknemlig arbeid og at en slik pris inspirerer til fortsatt innsats.

En tydelig rørt og overveldet demensrådgiver avsluttet med å si at hun var utrolig glad, takknemlig og ydmyk over å få en slik utmerkelse.